-
1 genitive
'‹enitiv((the case or form of) a noun, pronoun etc which shows possession: In John's hat, `John's' is in the genitive / is a genitive; ( also adjective) the genitive case.) genitiv, eieformIsubst. \/ˈdʒenətɪv\/( grammatikk) genitivIIadj. \/ˈdʒenətɪv\/genitiv-the genitive case genitiv, genitivform -
2 possessive
- siv1) (showing that someone or something possesses an object etc: `Yours', `mine', `his', `hers', `theirs' are possessive pronouns; `your', `my', `his', `their' are possessive adjectives.) eie-2) (acting as though things and people are one's personal possessions: a possessive mother.) begjærlig, dominerendeIsubst. \/pəˈzesɪv\/ ( språkvitenskap)1) ( også possessive pronoun) eiendomspronomen, possessivt pronomen2) ord (som står) i genitivthe possessive genitiv(en)IIadj. \/pəˈzesɪv\/1) havesyk, begjærlig, grådig, eierglad2) herskelysten, dominerende3) eier-, besitter-4) ( grammatikk) eiendoms-, possessiv, genitivs- -
3 genitival
adj. \/ˌdʒenɪˈtaɪv(ə)l\/( grammatikk) genitivisk, genitiv- -
4 government
1) (the people who rule a country or state: the British Government.) regjering, styre2) (the way in which a country or state is ruled: Democracy is one form of government.) styreform3) (the act or process of governing.) styring, regjering•- governor
- governorshipregjeringsubst. \/ˈɡʌvnmənt\/, \/ˈɡʌvəmənt\/1) styre, ledelse, regjeringsmakt, stat• the government of a country is...å regjere et land er...2) ( også form of government eller mode of government) styre(sett), styreform, styringsform, styringsmåte, statsform3) regjering, ministerium4) ( grammatikk) reksjon5) regjerings-, stats-form a Government danne regjeringframe of government se ➢ framegovernment control statlig kontrollforklaring: notis fra statshelsetilsyn, f.eks. på sigarettpakkegovernment issue (amer., militærvesen, hverdagslig) vernepliktig, meniggovernment issue (equipment) (amer., militærvesen) utstyr eller utrustning som leveres av statengovernment man (amer.) statsembetsmann regjeringstilhenger (austr., gammeldags, forskjønnende) straffangegovernment official statsansatt, embetsmanngovernment vessel statseid fartøyjoin the government gå inn i regjeringenprovisional government provisorisk regjering, interimsregjeringscience of government statsvitenskap -
5 its
adjective (belonging to it: The bird has hurt its wing.) sin, dens, detssinedeterm. \/ɪts\/ ( genitiv av) it1) dens, detsjeg liker Wales og dets grønne åser \/ og de grønne åsene der2) sin, sitt -
6 own
əun 1. verb1) (to have as a possession: I own a car.) eie2) (to admit that something is true: I own that I have not been working very hard.) innrømme, vedgå2. adjective, pronoun(belonging to (the person stated): The house is my own; I saw it with my own eyes.) egen- owner- ownership
- get one's own back
- own upeieIverb \/əʊn\/1) eie, ha2) erkjenne, innrømme, stå ved, vedgå3) kjennes ved, erkjenne, vedkjenne segbe owned by somebody tilhøre noen, være eiet av noenown oneself in the wrong erkjenne at man tar feilown (up) to having done something innrømme å ha gjort noe, tilstå å ha gjort noeown (up) to something innrømme noe, tilstå noe, erkjenne noe, vedgå noe, bekjenne noejeg må tilstå at jeg kjenner\/kjente meg forargetown up tilstå, si det som det erIIadj. \/əʊn\/1) ( vanligvis etter determinativer eller genitiv) egen, eget, egnehun lot henne få sitt eget \/ sin egen• my ownjeg er min egen herre\/jeg er uavhengighun har (sin) egen vilje\/hun vet hva hun vildet har sin (egen) skjønnhet \/ det har en særpreget skjønnhet2) forklaring: som blir gjort egenhendig eller av en selvat one's own expense på egen bekostning, for egen regningat\/in one's own (good) time ved leilighet, når det passer en bestby one's own efforts ved egne anstrengelsercome\/enter into one's own få det som tilkommer en komme til sin rett, få vise hva man duger tileach in his own way hver og én på sin måteget one's own back se ➢ gethold one's own se ➢ hold, 3in one's own mind i sitt stille sinn, innerst innemake something one's own gjøre noe til sitt, tilegne seg noebe one's own man\/woman være sin egen herreon one's own alene, for seg selv, selv, selvstendig, på egen håndhun er sin egen sjef \/ hun er selvstendig næringsdrivendei særklasse• for craftsmanship, he is on his own -
7 possessive case
the subst.( språkvitenskap) genitiv -
8 who
hu: 1. pronoun((used as the subject of a verb) what person(s)(?): Who is that woman in the green hat?; Who did that?; Who won?; Do you know who all these people are?) hvem2. relative pronoun1) ((used to refer to a person or people mentioned previously to distinguish him or them from others: used as the subject of a verb: usually replaceable by that) (the) one(s) that: The man who/that telephoned was a friend of yours; A doctor is a person who looks after people's health.) som2) (used, after a comma, to introduce a further comment on a person or people: His mother, who was so proud, gave him a hug.) som•- whoever3. pronoun1) (no matter who: Whoever rings, tell him/them I'm out.) hvem som enn, samme hvem2) ((also who ever) used in questions to express surprise etc: Whoever said that?) hvem i all verden•- whom4. relative pronoun(used as the object of a verb or preposition but in everyday speech sometimes replaced by who)1) ((used to refer to a person or people mentioned previously, to distinguish him or them from others: able to be omitted or replaced by that except when following a preposition) (the) one(s) that: The man (whom/that) you mentioned is here; Today I met some friends (whom/that) I hadn't seen for ages; This is the man to whom I gave it; This is the man (whom/who/that) I gave it to.) som2) (used, after a comma, to introduce a further comment on a person or people: His mother, who was so proud of him, gave him a hug.) som•somI1) hvem• who is he?• who are they?• who do you think she is?• who do you mean?• who do you think?• who did you give the book to?• to whom did you give the glass?• you met who?2) ( som subjekt i indirekte spørsmål) hvem som3) ( spesielt litterært) den (som)4) ( hverdagslig) hvem (enn)all of whom alle (av dem)as who should say som for å si• he smiled, as who should say thank youmany of whom av hvilke(t) mange, mange (av dem\/disse)• the students, many of whom were in their third year,...studentene, mange av dem i sitt tredje år,...who goes there? hvem der?who is somebody to do something hvilken rett har en til å• who are you to deny me access?IIsubjunksjon (objektsform: whom) \/huː\/, trykksvak: \/hʊ\/somturisten som kan språket, vil snart føle seg hjemme -
9 whose
hu:z 1. adjective, pronoun(belonging to which person(?): Whose is this jacket?; Whose (jacket) is this?; Whose car did you come back in?; In whose house did this incident happen?; Tell me whose (pens) these are.) hvis, hvem sin2. relative adjective, relative pronoun(of whom or which (the): Show me the boy whose father is a policeman; What is the name of the man whose this book is?) hvisdeterm. \/huːz\/ ( genitiv av) who (og) which1) hvems, hvem sin, hvilke(n)s• whose book is it?2) ( formelt stilnivå) hvis• is that the boy whose father died? -
10 whosesoever
pron. \/ˌhuːzsəʊˈevə\/ ( genitiv av) whosoever ( høytidelig) hvem sin... enn, hvis enn, hvem som enn, den som -
11 whosever
pron. \/ˌhuːzˈevə\/(sjeldent, genitiv av whoever) hvem sin... enn, hvis enn, hvem som enn, den som
См. также в других словарях:
genitiv — GENITÍV, genitive, s.n. (gram.) Caz al declinării care indică dependenţa, apartenenţa, posesiunea şi îndeplineşte funcţia de atribut. – Din fr. génitif, lat. genitivus [casus]. Trimis de gall, 13.09.2007. Sursa: DEX 98 genitív s. n., pl.… … Dicționar Român
Genitīv — (Genitivus, lat.), s. Kasus … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Genitiv — Genitīv (lat.), der Kasus, der allgemein die Beziehung eines Begriffs auf einen andern ausdrückt … Kleines Konversations-Lexikon
Genitiv — (vom lat. gignere, erzeugen), heißt in der Grammatik der Beugefall, welcher sein Hauptwort als einen thätigen Gegenstand bezeichnet, d.h. als einen solchen, der einen andern hervorruft, erzeugt, erwirbt, besitzt, umschließt oder trägt. Aus diesen … Herders Conversations-Lexikon
genitiv — gȅnitīv m DEFINICIJA gram. jedan od padeža indoeuropske deklinacije, u hrv. jeziku odgovara na pitanje koga ili čega, najčešće označuje dio neke cjeline i pripadnost čega čemu, stoji uz mnoge prijedloge ETIMOLOGIJA lat. genitivus (genetivus) ≃… … Hrvatski jezični portal
Genitiv — Genitiv, Genetiv »Wesfall«: Der grammatische Terminus ist entlehnt aus lat. (casus) genitivus bzw. genetivus »Fall, der die Abkunft, Herkunft, Zugehörigkeit bezeichnet« (zur Sippe von lat. gignere »erzeugen, hervorbringen«; vgl. ↑ Genus). Ähnlich … Das Herkunftswörterbuch
Genitiv — Der Genitiv, seltener Genetiv (von lateinisch casus genitivus: die Herkunft bezeichnender Fall), im Deutschen auch Wesfall oder Wessenfall, ist in der deutschen Grammatik der 2. Fall. Inhaltsverzeichnis 1 Sprachliche Funktionen des… … Deutsch Wikipedia
Genitiv — Wesfall; Genitivus (fachsprachlich); zweiter Fall * * * Ge|ni|tiv 〈m. 1; Gramm.〉 2. Fall der Deklination; oV Genitivus; Sy Wesfall; → Lexikon der Sprachlehre [verkürzt <lat. casus genitivus „Fall, der die Abkunft, Herkunft, Zugehörigkeit… … Universal-Lexikon
Genitiv — Genetiv (auch Genitiv Wesfall ) Sm erw. fach. (18. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus l. (casus) genetīvus (weniger genau auch genitīvus), zu l. gignere ( PPP. genitum) erzeugen . Es handelt sich dabei um eine Lehnübersetzung zu gr. genikḗ (ptåsis) f … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Genitiv — Ge̲·ni·tiv [ f] der; s, e [ v ]; Ling; der Kasus, in dem besonders ein Substantiv steht, das auf die Frage ,,wessen antwortet. Dieser Kasus wird auch von einigen Präpositionen (z.B. anlässlich, seitens) und intransitiven Verben (z.B. sich… … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache
Genitiv — der Genitiv, e (Mittelstufe) zweiter Fall in der Grammatik, Wesfall Beispiel: Dieses Wort steht im Genitiv … Extremes Deutsch